Sammen for nødvergeretten
NJFF, Norges Bondelag, Norges
Skogeierforbund, Norskog, Norges Fjellstyresamband, Norsk Bonde- og
Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Norsk Kennel Klub og Utmarkskommunenes
Sammenslutning viser til at det i Soria Moria-erklæringa heter at
"Nødvergebestemmelsen skal presiseres for å klargjøre dyreeiers rett til
å beskytte husdyr og hunder mot angrep."
Likevel er de gamle bestemmelsene i viltlovens § 11 bakt inn i
forslaget til ny naturmangfoldlov, uten at regjeringen har klargjort
dyreeiers rett til å beskytte husdyr og hund i den nye bestemmelsen.
Dette har fått de ni organisasjonene til å gå sammen om et felles
opprop.
Bestandsregulering gjennom
jakt
Bestandsregulering av de store rovdyrene bør primært skje gjennom
lisensfelling og kvotejakt. I tillegg kan forvaltninga ta ut skadedyr
etter behov.
Det er naturlig å se uttaket av dyr gjennom lisensfelling, kvotejakt
og skadefelling i sammenheng med felling i nødverge, for på den måten
påse at den totale beskatningen ikke blir større enn hva myndighetene
mener er ønskelig.
I perioden 1987 - 2006 utgjorde nødverge kun 2 % av de store
rovdyrenes samlede avgang. Samtidig har det vært en betydelig vekst i
rovviltbestandene.
Svært konfliktdempende
Felling gjennom nødverge vil i større grad enn annet uttak rette seg mot
de mest skadeorienterte individene i en rovviltbestand.
Målrettet uttak av skadevoldende individer bidrar til å redusere
konfliktene, samtidig som dyreeier gis anledning til å beskytte sine dyr
i en akutt situasjon.
Hundeeiere og husdyreiere oppfatter det som meget urimelig ikke å
kunne forsvare hunden og husdyr ved angrep fra rovdyr.
En nødvergerett som omfatter hund og husdyr vil derfor ha stor
konfliktdempende effekt.
Nødverge for hund
Organisasjonene vil oppfordre Stortinget til å bidra til en presisering
i lovverket, slik at hundeeiere også gis anledning til å forvare sine
hunder ved angrep av store rovdyr.
Organisasjonene legger vekt på følgende argumentasjon:
Viltskadecenteret på Grimsø Forskningsstasjon i Sverige har beregnet
at nødvergerett for hund i de to nordiske landene maksimalt vil få et
omfang på 2 - 3 % av årlig naturlig dødelighet for bestanden.
En nødvergerett for hund vil derfor ikke ha noen konsekvenser for
utviklingen av ulvebestanden.
I dag gis det erstatning for rovdyrdrept hund på lik linje med husdyr og
tamrein, mens det skilles på hund og andre husdyr og tamrein når det
gjelder nødverge.
Organisasjonene tar sterk avstand fra ulovlig felling av ulv. Dette
gjøres av personer som opererer langt utenfor dagens regelverk og som
ikke ønsker noen form for kontakt med politiet.
Nødvergerett for hund vil ikke medføre at disse vil påberope seg
nødverge da disse ikke ønsker å komme i en forhørssituasjon overfor
politiet.
Permanent ordning i
Sverige
Det vises samtidig til at Riksdagen i Sverige nylig har fattet et vedtak
om å gjøre nødvergerett for hund til en permanent ordning.
Dette gjøres etter at man har oppsummert og evaluert en toårig
prøveordning med nødvergerett for jakthunder. Erfaringene fra
prøveordningen har vært gode.
Svenske myndigheter viser med sitt vedtak at de har tillit til at
svenske jegere vil forvalte nødvergebestemmelsen i tråd med
intensjonene.
Organisasjonene anmoder Stortinget om å vise norske jegere og
hundeeiere den samme tillit ved å åpne for at nødvergebestemmelser også
skal omfatte hunder.
Nødverge for husdyr
Organisasjonene mener at for å kunne beskytte imot angrep, innebærer det
at nødvergeretten må kunne utøves slik at den kan forhindre direkte
angrep på bufe, dvs. før direkte angrep er en realitet.
Organisasjonene forventer derfor at endringen av viltloven på dette
punkt blir fulgt opp i samsvar med dette.
En presisering av nødvergeretten for å klargjøre dyreeiers rett til å
beskytte husdyr og hunder vil gi dyreeier økt mulighet til å verne om
sine dyrs velferd, samt styrke dyreeiers rettsikkerhet. En slik
presisering av dagens regelverk vil kunne virke forebyggende og
konfliktdempende og gjøre felling i nødverge mer sikker både for vilt,
husdyr og dyreeier.
For å følge opp formuleringen i regjeringserklæringen, vil
organisasjonene foreslå at en innfører parallellitet i viltlovens § 11
mellom fare for skade på person og bufe. Dermed får en samme
vurderingstema som i 1. ledd.
Konklusjon
Organisasjonene fremmer derfor følgende forslag til endringer i § 11, 2.
ledd, (det henvises til naturmangfoldlovens § 17, 2. ledd, 1. setning):
"På samme måte kan eieren, eller noen som opptrer på eierens vegne,
felle vilt når felling må anses påkrevet for å fjerne en aktuell og
betydelig fare for skade på bufe og tamrein, og ved direkte angrep på
hund."
Sign.
Harald Milli Gudbrand Kvaal Gaute Nøkkelholm
Espen Engh Ole-Anton Teigen Vigdis Hjulstad
Belbo Bjarne Oppegård Lars Erik Wallin
Jan Borgnes
Klikk
her for å lese oppropet i sin helhet
|